EUs taksonomi er et av de store initiativene for bærekraft fra EU. Det større målet med taksonomien er å sikre at mer kapital flyter til mer bærekraftige aktiviteter.

Hva betyr EU-taksonomien for deg?

• Hvis du jobber i et stort selskap, må bedriften din rapportere på EUs taksonomi. Dette betyr å vise hvor mye av inntektene, investeringene og driftskostnadene dine er i tråd med hva EU klassifiserer som bærekraftige aktiviteter.
• Du kan integrere bærekraft i strategien din, ved systematisk å jobbe for å forbedre taksonomiresultatene dine.
• Hvis du lykkes med å rapportere på EUs taksonomi og innlemmer den i selskapsstrategien, danner du et sterkt salgsargument overfor investorer og banker

Utfordringen ligger i detaljene. Taksonomien inneholder et overveldende antall forskjellige definisjoner og kriterier. For eksempel inkluderer den 150+ forskjellige definisjoner av «forretningsaktiviteter», der du må vurdere om noen av bedriftens aktiviteter samsvarer med aktivitetene som er definert i EUs taksonomi.

Denne oppsummeringen av EUs taksonomi dekker:

• Hva er EUs taksonomi?
• Hva er bakgrunnen for EUs taksonomi?
• Nøyaktig hvordan fungerer EUs taksonomi?
• Hva betyr EUs taksonomi for deg?
• Hva er fordelene med å rapportere på EU-taksonomien?
• Nøyaktig hvordan rapporterer du på EU-taksonomien?
• Ytterligere bakgrunn: Hva er EUs "Green Deal"?
• Ytterligere bakgrunn: Hvem står bak EUs taksonomi?

Hva er EUs taksonomi?

La oss holde det enkelt:

• «Taksonomi» betyr klassifiseringssystem
• Taksonomien definerer kategorier av bærekraftige forretningsaktiviteter
• Ulike deler av virksomheten din kan falle innenfor EUs kategorier av  bærekraftige aktiviteter hvis de oppfyller spesifikke kriterier
• Jo mer av virksomheten din (fra et økonomisk perspektiv) er komptaibel med EUs taksonomiaktiviteter, jo høyere er bedriftens taksonomi-KPIer

Mer generelt er EUs taksonomi en del av EUs plan for å skalere opp bærekraftige investeringer og implementere EUs "Green Deal".

‍

Sammendrag av bakgrunnen for EUs taksonomi

I 2019 presenterte EU sin "Green Deal", so er et sett med politiske initiativer som skal bidra til å nå  flere miljømål, inkludert et klimanøytralt Europa innen 2050.

For å takle utfordringene med grønnvasking når det mangler en felles definisjon av hva er bærekraftige investeringer, la EU frem en handlingsplan for en mer bærekraftig finansindustri. Planen inkluderte ti tiltak innenfor tre kategorier:

• Omdirigering av kapitalstrømmer mot bærekraftige aktiviteter
• Bærekraft som en del av risikovurderingen
• Bærekraft inkludert i selskapets rapportering

Som en del av den første kategorien, «omdirigering av kapitalstrømmer mot bærekraftige aktiviteter», bestemte EU seg for å implementere et klassifiseringssystem, altså en "taksonomi" av bærekraftige aktiviteter. Taksonomien har kriterier for når en aktivitet kan defineres som bærekraftig, noe som bidrar til å løse problemet med grønnvasking.

Ved å tilby denne felles standarden tar taksonomien sikte på å skape sikkerhet for investorer, forhindre grønnvasking, hjelpe selskaper til å bli mer klimavennlige, dempe markedsfragmentering og hjelpe investorer med å sammenligne investeringer på tvers av medlemslandene. Dette vil bidra til å omdirigere investeringer til der de er mest nødvendige. Ved å rette investeringer mot bærekraftige prosjekter og aktiviteter over hele EU, bidrar taksonomien til å oppfylle EUs klima- og energimål for 2030 og 2050.

Hvis en av forretningsaktivitetene dine er oppført i taksonomien og du oppfyller alle kriteriene, anses de tilknyttede inntektene, investeringene og driftskostnadene med den aktiviteten som «taksonomikomptaibel». For eksempel, med EU-taksonomien kan vi svare på spørsmålet: Er vindkraft bærekraftig?

For å forstå kriteriene i EUs taksonomi, er det nyttig å forstå EUs seks miljømål:
(1) motvirkning av klimaendringer,
(2) tilpasning til klimaendringer,
(3) bærekraftig bruk av vann og marine ressurser,
(4) overgang til en sirkulær økonomi,
(5) forebygging og kontroll av forurensning, og
(6) beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer.

Når du vurderer om en forretningsaktivitet er kompatibel med taksonomien, er det ulike kriterier avhengig av om aktiviteten gir et positivt bidrag, ikke skader eller bare oppfyller minimumet.

Her er begrepene som brukes i EU-taksonomien:

1. Gi et betydelig bidrag til minst ett mål
2. Gjør ingen vesentlig skade på de fem andre målene
3. Overholde minimumssikkerhetstiltak

Sluttresultatet er en taksonomi med veldefinerte, harmoniserte kriterier for når økonomisk virksomhet kan anses å være bærekraftig. Den fastsetter robuste, vitenskapsbaserte tekniske screeningskriterier som aktiviteter må oppfylle for å bli sett på som grønne.

‍

‍

Hvordan fungerer EU-taksonomien?

Det primære målet med taksonomien er å sikre at mer kapital strømmer til mer bærekraftige forretningsaktiviteter. EU initierte det etter å ha sett en generell mangel på bærekraftshensyn i investeringsbeslutninger og behovet for en felles standard for hvordan bærekraft vurderes i investeringsbeslutninger.

Rammeverket for EUs taksonomi er angitt i en EU-forordning (2020/852) Dette vil gjelde for alle EU-landene. Forskrift 2020/852 fastsetter hovedmålene for taksonomien og hvordan den vil fungere i praksis.

Taksonomien har også flere delegerte rettsakter som fastsetter mer detaljerte regler på enkelte områder. For eksempel lister den klimadelegerte loven økonomiske aktiviteter som er kvalifisert for taksonomiens mål for reduksjon og tilpasning til klimaendringer. Dette inkluderer tekniske kriterier som må oppfylles for at en aktivitet skal anses bærekraftig.

Bedrifter er pålagt å vurdere hvordan egne aktiviteter presterer på taksonomikriteriene og å offentliggjøre disse resultatene offentlig. Lær mer i artikkelen vår som dekker hva selskaper må rapportere og hvordan vurdere hvilke aktiviteter er kompatible med taksonomien.

Andre land og landgrupper har også begynt å jobbe med taksonomier for bærekraft. EUs taksonomi ser imidlertid ut til å være en av de største og mest ambisiøse. Forskning gjøres for å sikre samsvar mellom disse globale taksonomiene og å unngå overlapping eller forvirring.

‍

Hvordan vil EU-taksonomien påvirke virksomheten min?

Med andre ord, hva betyr EU-taksonomien i virksomheten?
Fra 1. januar 2023 er alle store selskaper pålagt å rapportere sin taksonomijustering, sammen med relevant informasjon som kan hjelpe investorer med å vurdere deres ESG-ytelse. I denne forbindelse definerer EU alle store selskaper som selskaper som er ikke små og mellomstore bedrifter (SMB er selskaper med mindre enn 500 ansatte, og med en balanse mindre enn 43 millioner euro eller en omsetning mindre enn 50 millioner euro). Små og mellomstore selskaper som er notert på børsen, er også pålagt å rapportere.

Små og mellomstore selskaper kan rapportere på frivillig basis, men vil bli berørt av EUs kommende direktiv om bærekraftsrapportering. I henhold til direktivet vil alle store selskaper (>250 ansatte) og alle børsnoterte selskaper (unntatt børsnoterte mikroselskaper) være pålagt å rapportere om bærekraftsresultater i samsvar med taksonomien.

Investeringsfond vil også måtte rapportere på EUs taksonomi, og vil bli pålagt å samle inn data som kreves.

Poenget er: Hvis du er et stort selskap, må du rapportere. Også, hvis du har et investeringsfond som eier, bør du rapportere fordi investeringsfondet uansett vil be om relevante data fra deg.

‍

Hvordan vil EUs taksonomi påvirke små selskaper?

Taksonomiresultatene for små selskaper kan påvirke selskapets bunnlinje positivt.

Etter EU-direktivet om bærekraftsrelatert informasjon i finanssektoren, som trer i kraft fra 2021, er bankene pålagt å vurdere sine kunders bærekraftsresultater.

I sum: Rapportering på EU-taksonomien er et proaktivt grep med hensyn til investorer og kreditorer, og kan redusere kapitalkostnadene.

‍

Hva er fordelene med EUs taksonomi for selskapet mitt?

Et mål med taksonomien er å gi et klart rammeverk for å vurdere nivået på bærekraft i ens forretningsaktiviteter. På denne måten gir taksonomien deg en entydig KPI å forbedre deg fra.

Gode KPIer i henhold til EUs taksonomi kan redusere kapitalkostnadene. Taksonomiresultatene vil påvirke lånekostnadene, og de fleste banker gir allerede lavere renter til selskaper som opererer mer bærekraftig.

Bedrifter som faller inn under CSRD vil bli pålagt å opplyse om de har aktiviteter som er kompatible med EUs taksonomi eller ikke til finansmarkedene. Investorer vil kunne få tilgang til denne informasjonen og bruke den til å ta investeringsbeslutninger deretter.

Bedrifter med aktiviteter som er kompatible med EUs taksonomi vil dra nytte av institusjonelle investorer, privatinvestorer og banker som er interessert i grønne investeringer, ettersom taksonomien vil gi en harmonisert «gullstandard» for bærekraftige aktiviteter. Derfor kan EU-taksonomien for bærekraftige investeringer være et verktøy for å identifisere virkelig bærekraftige selskaper.

Taksonomiforordningen, SFDR, CSRD og andre pågående politiske initiativer som EUs miljømerke for finansielle detaljhandelsprodukter og EUs grønne obligasjonsstandard, vil sikre at bærekraftige aktiviteter er synlige og anerkjente i investeringsbeslutninger.

‍

EUs taksonomi forklart. Hvilke bransjer er omfattet av EUs taksonomi?

EUs taksonomi dekker mange bransjer på tvers av tre delegerte rettsakter. Taksonomien inkluderer tekniske screeningskriterier for skogbruk, miljøvern og restaurering, produksjon, energi, vannforsyning, kloakk, avfallshåndtering og utbedring, transport, bygging og eiendom, informasjon og kommunikasjon, økonomiske og forsikringsaktiviteter, utdanning, menneskers helse, og sosialt arbeid, kunst, underholdning og rekreasjon, landbruk, fiske, anleggsteknikk, katastroferisikostyring og turisme.

Mer informasjon om bransjene og spesifikke aktiviteter som for tiden dekkes av taksonomien finner du her.

Adopsjonen av Miljødelegert lov, forventet senere i vår, er satt til å utvide omfanget av kvalifiserte økonomiske aktiviteter som dekkes av taksonomien.

‍

Hvordan rapporterer jeg på EU-taksonomien?

For å rapportere på KPIene i EU-taksonomien, bør du:

Gjør en"screening"av virksomhetens aktiviteter mot aktiviteter i taksonomien

Kartlegg relevante direktiver og standarder referert til i kriteriene per aktivitet

Oversett kravene til din bedrift

Lag et rammeverk for å vurdere aktivitetene dine mot kriteriene

Gjennomfør vurderingen

Mens 5) bør gjennomføres kontinuerlig eller minst på årsbasis, bør 1-4 gjennomføres når det er nødvendig - dette betyr når det er oppdateringer av enten taksonomien eller direktivene og standardene i referansene.

Som selskap er kravet å offentliggjøre informasjon "i den grad det er nødvendig for å forstå utviklingen, ytelsen, posisjonen og virkningen av selskapets aktiviteter", i henhold til forskriften. Dette betyr at selskapets aktiviteter blir avslørt med et detaljnivå som bryter ned og viser spesifikt hvor selskapet oppnår bærekraftsmål, hvor mangler kan oppstå, og hvor selskapet kan gjøre potensielle forbedringer.

‍

Hvordan kan Celsia hjelpe?

Vi vet at du kanskje ikke har folk dedikert til å holde deg oppdatert på den nyeste ESG-lovgivningen, med kapasitet til å utvikle rammeverk for rapportering i tråd med taksonomien. Vi tror det er mer effektivt hvis vi tar vare på den delen, og deler kostnadene mellom alle våre kunder. EU-taksonomien er ikke perfekt, men den har klare kriterier som er godt egnet for et standardisert verktøy.

I stedet for å ansette eksterne parter for å vurdere virksomheten din mot taksonomikriteriene, gir vi deg verktøyet til å gjøre det selv. Fra listen over tar vi oss av 1-4, og gjør det i stand til å gjøre 5 selv.

Vi håper dette sammendraget av EU-taksonomiforskriften var tydelig og at de viktigste lærdommene vil være til nytte.

‍

Ytterligere bakgrunn: Hvem står bak EUs taksonomi?

Taksonomien er et initiativ fra EU. Rammen er fastsatt i en forordning fra EU-kommisjonen, mens de tekniske screeningskriteriene og tilleggsreglene starter i delegerte rettsakter. Taksonomien er en del av Green Deal, og den er designet for å hjelpe EU med å nå viktige klimamål for 2030 og 2050.

Plattformen for bærekraftig finansiering er en permanent ekspertgruppe fra EU-kommisjonen opprettet som en del av taksonomiforordningen. Ekspertgruppen består av verdensledende bærekraft- og bransjeeksperter som representerer en rekke interessenter. Dette inkluderer finansmarkedsaktører, industri, sivilsamfunn og akademia.

Kommisjonen konsulterer ekspertgruppen før den vedtar delegerte rettsakter om tekniske screeningskriterier. Ekspertgruppen spiller en viktig rolle i å gi råd og utvikle tekniske screeningskriterier ved å gi tekniske og vitenskapelige innspill til Kommisjonen, som senere skal ha en avtale om fremtidige prosedyrer.

‍

Videre bakgrunn: Hva er EUs "Green Deal"?

Den europeiske "Green Deal" er et sett med politiske initiativer fra EU-kommisjonen som gjør det mulig for EU å bli klimanøytral innen 2050.

I 2021 vedtok Kommisjonen en rekke lovforslag som beskriver hvordan den har til hensikt å oppnå klimanøytralitet og setter et mål om minst 55% netto reduksjon i klimagassutslipp innen 2030.

Hovedmålet med EUs grønne avtale er å gjøre Europa det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Dette vil føre til et renere miljø, rimeligere energi, mindre forurensende transport, jobbskaping og forbedret livskvalitet.

EU-kommisjonen uttaler at Green Deal vil «forvandle EU til en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi» ved å sikre ingen netto utslipp av klimagasser innen 2050, at økonomisk vekst er frakoblet fra ressursbruk, og at ingen person eller sted blir etterlatt. Dette tilsvarer de tre hovedpilarene for bærekraft, som dekker miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft gjennom EUs sosiale taksonomi.

Politikkområdene som tas opp inkluderer klima, energi, landbruk, industri, miljø og hav, transport, bærekraftig finansiering, regional utvikling, og forskning og innovasjon.